bærekraftig utvikling
læreplansmål:
forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette
to store miljøutfordringer:
Overbefolkning (u-land)
- 9 milliarder i 2050
- overbeiting/rovdrift på jordsmonn ørken
- avskoging
Økt levestandard (i-land)
- forurensning
- sur nedbør, global oppvarming
I-land: 20 % av jordas befolkning, 80 % av ressurseneU-land: 80% av jordas befolkning, 20 % av ressursene
For 40 milliarder kr årlig kan alle barn i verden få en grunnutdanning.
Det er like mye som brukes på kosmetikk i USA
For 60 milliarder kr årlig kan alle i verden få reint vann og gode sanitærforhold.
Det er like mye som brukes på iskrem i Europa
Norge: rikt land, tilgang til mer ressurser enn de fleste land
Ansvar for både å ta vare på egne ressurser og for en rettferdig fordeling av ressursene i verden
1972: «En jord», FN`s miljøvernprogram blir vedtatt
1983: «Brundtlandkommisjonen», landene som deltok forpliktet seg til å sette i gang konkrete miljøtiltak og fornuftig utnytting av ressursene på jorda.
Innførte begrepet «Bærekraftig utvikling»
En bærekraftig utvikling betyr at vi får dekket våre behov uten at det ødelegger kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov
Eksempler:
- fisk og fangst (sild og torsk på norskekysten)
- jordbruk (snauhogst på Rørosvidda)
- industri (effektive rensemetoder)
Vi må ha kunnskap
Så må vi bygge opp holdninger
Holdningene fører til handling:
endring i livsstil, en annen politikk,
internasjonalt samarbeid
Føre-var-prinsippet går ut på at vi ikke gjør noe før vi er sikre på følgene
Eksempler:
- fiske/fangstkvoter
- regulere hogst
- forurensning global oppvarming
Ikke-fornybare (de siste 200-300 år)
- olje, kull, gass (fossile energikilder), kjernekraft
- olja varer kanskje 50-60 år til, naturgass noen
hundre år til
- utslipp av CO2 , SO2, NOx
- fører til sur nedbør og global oppvarming
Fornybare
- tidevann, saltkraft, jordvarme, solenergi (solstråling,
vind, vann, bølger, biomasse, havvarme)
I Norge: vannkraft (99 % av elektrisitetproduksjonen), olje, gasskraftverk basert på gass fra Nordsjøen
CO2 ? utslipp: 10 000 kg per innbygger (1/3 fra biltrafikk)
I verden: de fleste land lager sin elektrisitet ved hjelp av kull, gass og atomkraft
Norge: må satse på økt bruk av fornybar energi som biomasse, vind, solstråling og havstrømmer. Satsing på energisparende tiltak (enøk) vil også redusere det totale energiforbruket.
I verden: satse på fornybar energi,
eks hydrogen som produseres ved
å bruke sol- og vindenergi.
Mer effektiv utnytting av
energikilder
forklare hva som ligger i begrepene føre-var-prinsippet, usikker kunnskap og begrepet bærekraftig utvikling, og gi eksempler på dette
vurdere miljøaspekter ved forbruksvalg og energibruk
gjøre greie for hvordan det internasjonale samfunnet arbeider med globale miljøutfordringer
gi eksempler på naturforvaltning og endring av naturmiljøer som får konsekvenser for urfolk i Norge og i andre land
gjøre rede for faktorer som virker inn på størrelsen til en populasjon
velge ut og beskrive noen globale interessekonflikter og vurdere hvilke følger disse konfliktene kan få for lokalbefolkning og for verdenssamfunnet
Føre-var-prinsippet betyr at tvilen skal komme naturen til gode, at vi ikke gjør noe før vi er sikre på følgene
Eks:
Fiskekvoter
CO2 -utslipp
Hogst av skog
Atmosfærens isolerende virkning
Vi hadde ikke kunnet leve på jorda uten drivhuseffekten, da hadde gjennom- snittstemperaturen vært -18 grader
Drivhusgasser: vanndamp, CO2 , metan, lystgass
Økte utslipp av CO2 kan øke drivhuseffekten, og dermed får vi høyere temperaturer på jorda
Konsekvenser:
Økt havnivå
Mer nedbør
Issmelting
Endring av økosystem
En bærekraftig utvikling
betyr at vi får dekket våre
behov uten at det
ødelegger kommende
generasjoners mulighet
til å dekke sine behov.
I en globale interessekonflikt gjør enkelte land ting som er til deres fordel, men som er til skade for store deler av verden.
Felling av regnskog
Høyt energibruk
Overfiske
Atomkraft
Naturforvaltning handler om bærekraftig bruk av naturressurser, bevaring av biologisk mangfold og opprettholdelse av natur- og kulturlandskap som kilde til friluftsliv og naturopplevelse.
Konsekvenser for urfolk:
Samene
Masaiene i Øst-Afrika
San i Botswana
Internasjonale avtaler (Rio konferansen 1992, Kyoto-avtalen 1997, København 2009)
FNs klimapanel
Miljøorganisasjoner (Bellona, Greenpeace, Natur og Ungdom)
Samarbeid mellom land (EU, EØS)
Mat ? hva velger du å spise ?
Jordbær i desember ?
Avfall
Vi kan redusere avfallsmengden ved gjenbruk, gjenvinning, energiproduksjon og kompostering
Alternative energikilder
Transport
Enøk
Læreplanmål:
velge ut og beskrive noen globale
interessekonflikter og vurdere hvilke følger
disse konfliktene kan få for lokalbefolkningen
og for verdenssamfunnet
I en global interessekonflikt gjør enkelte land noe som er til deres egen fordel, men som er til skade for store deler av resten av verden
Klimaendringer/global oppvarming
Tap av biologisk mangfold
Mangel på ferskvann
Drivhuseffekten: atmosfærens isolerende virkning, slipper inn mer energi (varme) fra sola enn det som slippes ut.
Drivhusgasser: CO2, metan, vanndamp, lystgass
Uten drivhusgassene hadde gjennomsnitts-temperaturen på jorda vært -19 grader (nå: +15 grader)
Mer utslipp av CO2 kan føre til et varmere klima
Nedbørendring
Mer uvær
Høyere havnivå
Issmelting
Dyre- og planteliv påvirkes
I Norge: mulig å dyrke mer og annerledes mat
Film global oppvarming
Biologisk mangfold vil si at vi har mange forskjellige typer levende organismer på jorda
Forsvinner kanskje så mye som 50 000 arter hvert år (100 ganger mer enn før menneskene begynte å forandre jorda)
Når en art forsvinner kan det få følger for svært mange arter i samme økosystem
De tropiske regnskogene ligger som et belte rundt ekvator (5-6 % av jordas landareal)
Hver dag forsvinner et areal av regnskog som tilsvarer 11 fotballbaner
Opptil 200 treslag per 1000 m2, 50-90 % av alle levende arter holder til her
Mange arter som finnes kun i regnskogen blir brukt til medisin mot kreft, hjertesykdommer, astma, magesår, malaria
Regnskogen binder karbon
2,5 % av verdens vann er ferskvann
Det meste av dette er bundet til is
Det vannet som er igjen er svært ujevnt fordelt
Vannmangelen er særlig stor i Midtøsten, Nord-Afrika og Sør-Asia
Vannmangel er et av de alvorligste problemene i verden
I U-land: 80 % av alle sykdommer kommer av smitte fra vann (6000 barn dør daglig pga slike sykdommer)